20.04.2007


16.04.2007

En ting bare: Gå for guds skyld ikke glipp av en konsert med de sveitsiske garasjeguttene i the monsters dersom sjansen skulle by seg.

”I debut diktsamlingen Utfall (2002) presenterer Mrtn Wntrvld virkelighetsbilder som snapshots. Det er noe så sjeldent som en lykkelig bok om å fange øyeblikket. Han beskriver ”sin lykkelige fødsel”, sine skritt ut fra et lukket rom, ut i en felles verden. Han skriver om den essensielle knullinga som driver kulturens reproduksjonsarbeid, som har gitt ham selv liv, og som han selv ivrig bedriver i bokas siste del da han opplever kjærligheten til et du. I slekt (2005) inkluderer hele slekta i diktene: mamma, pappa, kvin og man, oldemor og oldefar, og menneskearten utviklet i evolusjonen. Boka må sies å ha en sterk, ikke bare lengsel etter integrasjon, men da det som eksplisitt målsetning.”

Oppdager jeg at Liv Lundberg skriver i denne artikkelen fra skriftserien Nordlitt. Jeg har aldri sjøl tenkt på Utfall som ei lykkelig bok, men jeg ser at den peiker mot tosomhet & forsoning. Lengselen etter integrasjon er grei nok, sjøl om jeg like gjerne kunne sett ordet i anførselstegn.

Atle Kittang på stivfrosne stier

http://foreninger.uio.no/boygen/kittanglyrikkenshemmeligeliv.pdf

http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/kultur_medier/2007/appril/lyrikken_i_bakleksa

Her har også universitetet i Tromsø en jobb å gjøre.

12.04.2007

Hjemmesida til det nordnorske forfatterlaget tilkjennegir at jeg skal få et lite etableringsstipend fra staten (denne ømmeste av mødre, fritt etter Verb Nidgøy). Jeg er sjølsagt djupt takknemlig for det. Samtidig er jeg ganske sikker på at jeg kjapt får betale tilbake med et nytt limfrest bidrag i den store ulktursamtalen. 2005 var året for Man og Kvin. I 2007 er det duka for andre skikkelser. Jeg tør ikke være mindre tåkete enn dette foreløpig.
---
Edit 05.05.07: Person x fortalte meg at hun trodd denne posten antyda at jeg skal bli far til et lite menneskebarn. For at ikke flere skal leve i den villfarelsen avkrefter jeg det nå. Alt til sin tid.