20.04.2007
16.04.2007
”I debut diktsamlingen Utfall (2002) presenterer Mrtn Wntrvld virkelighetsbilder som snapshots. Det er noe så sjeldent som en lykkelig bok om å fange øyeblikket. Han beskriver ”sin lykkelige fødsel”, sine skritt ut fra et lukket rom, ut i en felles verden. Han skriver om den essensielle knullinga som driver kulturens reproduksjonsarbeid, som har gitt ham selv liv, og som han selv ivrig bedriver i bokas siste del da han opplever kjærligheten til et du. I slekt (2005) inkluderer hele slekta i diktene: mamma, pappa, kvin og man, oldemor og oldefar, og menneskearten utviklet i evolusjonen. Boka må sies å ha en sterk, ikke bare lengsel etter integrasjon, men da det som eksplisitt målsetning.”
Oppdager jeg at Liv Lundberg skriver i denne artikkelen fra skriftserien Nordlitt. Jeg har aldri sjøl tenkt på Utfall som ei lykkelig bok, men jeg ser at den peiker mot tosomhet & forsoning. Lengselen etter integrasjon er grei nok, sjøl om jeg like gjerne kunne sett ordet i anførselstegn.
Atle Kittang på stivfrosne stier
http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/kultur_medier/2007/appril/lyrikken_i_bakleksa
Her har også universitetet i Tromsø en jobb å gjøre.
12.04.2007
---
Edit 05.05.07: Person x fortalte meg at hun trodd denne posten antyda at jeg skal bli far til et lite menneskebarn. For at ikke flere skal leve i den villfarelsen avkrefter jeg det nå. Alt til sin tid.