Erik Lodén har anmeldt I slekt under overskrifta "Poeten som slektsgransker". Han identifiserer "rytmen" og mener boka er i slekt med Terje Dragseths siste samling. Også denne anmelderen innrømmer poeten et utvilsomt "talent", men "rølpet" tilfredsstiller ikke 100% (på hi side griper jeg meg i å spørre hva "varme" betyr):
"Umiddelbart virker I slekt som en morsom, frekk og rølpete diktsamling. Men i lengden tilfredsstiller den ikke helt - fordi det inntrykket som altfor ofte fester seg, er at jeg gulpa vokalstoff / spytta diftonger og skumma med kjeften / bare for å tøffe meg. Styrken her er at ironien også fremtrer som selvironi, som jo alltid er et elskverdig trekk, men jeg griper meg i å savne mer varme. Talentet er det imidlertid ingen grunn til å tvile på"
skip to main |
skip to sidebar
En strøm av ullent snakk og høystemt abrakadabra
Morten Wintervold:
(g==null)if(a.gtbExternal)g=a.gtbExternal.pageT();if(g==null)if(a.external)g=Oldemor, du er med barn (dikt, Cappelen Damm, 2009)
take a newspapnytt kull på voksenopplæringa (dikt, Damm, 2007) nd there you are--an infinitely original author of charming sensibility, even though unappreciated by the vulgar herd
Når jeg leser en setning, en historie eller et Utfall (dikt, Orkana, 2002) med lyst, da er det fordi det er blitt skrevet i lyst (denne lysten står ikke i motsetning til forfatterens klagesanger)