Etter ei tid med mye reising begynner hverdagen å stabilisere seg. Mens enkelte hevder at Jostein Gaarder lider av Alzheimer, har jeg selv brukt helga til å skjerpe klassebevisstheta på en festival med mening. Er vi ironiske når vi jaller med til Kalrsøy prestegaards Barn av lyset... Lovmann... Khomeini...? Njææ... den litt naive dyrkinga av motkulturen (og som altid: kjærligheta) passer meg egentlig ganske bra (med mackøl til).
Og siden vi er inne på dette med festivaler. Forrige helg ble tilbrakt som "stuntpoet" (absoluttt ikke mine ord, suptotten?) på jazzfestivalen i Hemnes. Gode dager til tross for at festivalledelsen kanskje hadde forsøkt å realisere litt for mange gode intensjoner på en gang? Opplesninga på lørdag formiddag gikk i alle fall bra; bra besøkt og tilbakemeldingene fine. Her ligger en teaser til en sak journalistnomaden Mariell gjorde for Rana blad.
Men det gjeng an å leva i kvardagen óg?
Leve og leve, vi får se.
skip to main |
skip to sidebar
En strøm av ullent snakk og høystemt abrakadabra
Morten Wintervold:
(g==null)if(a.gtbExternal)g=a.gtbExternal.pageT();if(g==null)if(a.external)g=Oldemor, du er med barn (dikt, Cappelen Damm, 2009)
take a newspapnytt kull på voksenopplæringa (dikt, Damm, 2007) nd there you are--an infinitely original author of charming sensibility, even though unappreciated by the vulgar herd
Når jeg leser en setning, en historie eller et Utfall (dikt, Orkana, 2002) med lyst, da er det fordi det er blitt skrevet i lyst (denne lysten står ikke i motsetning til forfatterens klagesanger)