"Utgivelsen av en norsk diktsamling er en ikke-hendelse. Det kan være poesiens skyld, offentlighetens eller samfunnets skyld. Jeg vet ikke", sier Nils-Øyvind Haagensen her.
"Slik stoda er nå sørger kapitaltenkningen i bokbransjen for at det oppstår hierarkier mellom ulike måter å bruke språket på som ikke tjener litteraturen på sikt", skriver Steinar Opstad her.
"Slik det nå forholder seg, skader publiserings- og anmeldelsespraksisene til disse store medieinstitusjonene den nye poesien så vel gjennom hva de trekker frem som gjennom hva de utelater – det vil si, ved at de later som om de dekker det de egentlig dekker til; som om man kunne begrave poesien levende", skriver Charles Bernstein om forholdene i USA. Sitatet har Mariann Enge funnet frem til her.
"Går lyrikkanalane under jorda?", spør Helge Rykkja her.
skip to main |
skip to sidebar
En strøm av ullent snakk og høystemt abrakadabra
Morten Wintervold:
(g==null)if(a.gtbExternal)g=a.gtbExternal.pageT();if(g==null)if(a.external)g=Oldemor, du er med barn (dikt, Cappelen Damm, 2009)
take a newspapnytt kull på voksenopplæringa (dikt, Damm, 2007) nd there you are--an infinitely original author of charming sensibility, even though unappreciated by the vulgar herd
Når jeg leser en setning, en historie eller et Utfall (dikt, Orkana, 2002) med lyst, da er det fordi det er blitt skrevet i lyst (denne lysten står ikke i motsetning til forfatterens klagesanger)