Vi som var på den nordnorske bokdagen på Finnsnes like før jul vil nødvendigvis stusse litt over denne debatten som jeg sjøl har blitt en del av. Den nordnorske bokdagen er en kavalkade over bokutgivelser fra forfattere med tilknytning til Nord-Norge. I fjor ble nærmere 20 bøker presentert - noe som må være rekord. Da journalisten fra Dagbladet ringte, forsøkte jeg å peike på den positive tendensen vi har sett i det siste (som et resultat av forfatterstudiet i Tromsø), og det kommer da også til en viss grad frem i artikkelen. Men overskrifta er typisk for affektjournalistikken som preger nettet - og mange av innspillene i kommentarfeltet er så fordomsfulle som man kunne forvente.
Bostedsadressen til forfatteren er sjølsagt underordna spørsmålet omkring litterær kvalitet (og her ser jeg mange legge til: "hva nå der er for noe", men jeg tror vi vet det). Dersom noen skulle være i tvil, gå til Olav H. Hauge. Som isolert Ulviking (nei, jeg sier ikke: vi er isolert i Tromsø, Norges Reykjavik) var han likevel breiere orientert i verdenslitteratur og -filosofi enn kolleger med daglige runder på Blindern bak seg. Det fikk han betalt for da han skulle skrive dikt.
skip to main |
skip to sidebar
En strøm av ullent snakk og høystemt abrakadabra
Morten Wintervold:
(g==null)if(a.gtbExternal)g=a.gtbExternal.pageT();if(g==null)if(a.external)g=Oldemor, du er med barn (dikt, Cappelen Damm, 2009)
take a newspapnytt kull på voksenopplæringa (dikt, Damm, 2007) nd there you are--an infinitely original author of charming sensibility, even though unappreciated by the vulgar herd
Når jeg leser en setning, en historie eller et Utfall (dikt, Orkana, 2002) med lyst, da er det fordi det er blitt skrevet i lyst (denne lysten står ikke i motsetning til forfatterens klagesanger)