Jeg så 4 sammen med Runa. Da vi var på vei ut av Fokus sal 1 så hun spørrende på meg. Jeg sa: festivalens beste film. Hun kunne ikke skjønne hva jeg mente. Om jeg ikke ble i dårlig humør av all nedrigheta? Hun var besmitta av filmens nihilisme og kjente seg ikke igjen i sin egen kropp. Derav ubehaget.
Mens jeg derimot, en moralsk forkvakla konsument? Som tvert i mot følte vellyst? Jeg har ennå ikke lest meg gjennom Liv Lundbergs Tekstens etiske øyeblikk. Inntil videre svarer jeg som Tor Ulven svarte Alf van der Hagen:
"I den gode litteraturen får lidelsen en form. Det er det helt avgjørende. Kunstverket gir en glede i seg selv, som form, uansett tematikk. Hvorfor kan man se på et maleri som forestiller et lidende menneske og likevel kjenne en slags glede? Det er formen".
skip to main |
skip to sidebar
En strøm av ullent snakk og høystemt abrakadabra
Morten Wintervold:
(g==null)if(a.gtbExternal)g=a.gtbExternal.pageT();if(g==null)if(a.external)g=Oldemor, du er med barn (dikt, Cappelen Damm, 2009)
take a newspapnytt kull på voksenopplæringa (dikt, Damm, 2007) nd there you are--an infinitely original author of charming sensibility, even though unappreciated by the vulgar herd
Når jeg leser en setning, en historie eller et Utfall (dikt, Orkana, 2002) med lyst, da er det fordi det er blitt skrevet i lyst (denne lysten står ikke i motsetning til forfatterens klagesanger)